En ny studie viser at fete meieriprodukter gir mindre sannsynlighet for diabetes. Dette er i samsvare med en eldre meta analyse fra 2013 som viser at det er ingen sammenheng mellom melkefett og økt fare for overvekt eller hjerte-karsykdommer. Hvis det er noe sammenheng er det heller slik at fete meieriprodukter beskytter mot disse sykdommene.

På tross av dette er ikke bildet fult så enkelt. Ulike meieriprodukter ser ut til å påvirke kroppen ulikt. Det er akseptert at LDL-C er en viktig markør knyttet til risiko for hjerte- og karsykdommer. Studier har blant annet vist at smør ser ut til å øke LDL-C mens ost minker LDL-C. Helmelk øker LCL-C mer enn skummet melk og fete yoghurt produkter reduserer LDL-C.

En teori om bakgrunnen til denne forskjellen er at disse produktene har ulike mengde av noe som kalles  Milk Fat Globule Membrane (MFGM) eller melkefettkulemembran på norsk.  MFGM er membranen som omslutter fettdråpene i melk. I denne membranene finnes mange aktive stoffer som fosfolipider, kolesterol, gangliosider og glykoproteiner. Artikkelen «Got Milk(fat globule membrane)» i Examine.com research digest beskriver dette på en veldig god måte. Hvis man er mer interessert kan man se på denne oppsummeringsrapporten som viser tydelig hvor komplisert melkeprodukt er, hvor mye vi vet og hvor mye vi ikke vet.

Min konklusjon er at melkeprodukt ser ut til å være sunt, men at det kan være lurt å spise så naturlige og lite behandlede produkter som mulig.

Homogenisering

Det ser ut til å være lurt å spise produkter der MFGM er intakt. Først og fremst betyr det å velge produkter som ikke er homogenisert. Den vanlige måten å homogenisere melken  er å presse den gjennom en tynn åpning under høyttrykk som vist på figuren under. Dette er en prosess som spesielt utviklet for å ødelegge de naturlige fettpartiklene og membranene rundt dem for å oppnå et produkt som holder seg lenger.

Fettet i melken er den bestanddelen som har lavest vekt. Fettkulene vil derfor flyte opp og danne et fløtelag. For å unngå dette fløtelaget i melken, blir den homogenisert. Under homogeniseringen blir fettkulene så små og finfordelte at de ikke lenger har evnen til å flyte opp. Homogeniseringen er en ren fysisk prosess, sammensetningen av melken blir ikke forandret. Skummetmelk homogeniseres ikke fordi den praktisk talt er fettfri. Kremfløte homogeniseres heller ikke fordi homogeniseringen vil ødelegge piskeegenskapene og dermed kvaliteten på kremen. Melk.no

Det er såvidt jeg vet ikke mulig å få tak i ikke homogenisert melk i Norge uten om å kjøpe fra en bonde direkte. Hvis noen kjenner til slike produkter legge gjerne igjen en kommentar!

Hvorfor homogeniserer dere melka?

Homogenisering er en prosess der melka, kort fortalt, utsettes for så mye trykk at fettmolekylene endres slik at fettet fordeles jevnt i melka. Melk som ikke homogeniseres vil ha et fettlag på toppen, og fettet vil klumpe seg sammen etter som melka blir eldre slik at melka får en ujevn tykkelse.

Vi homogeniserer helmelk, lettmelk og ekstra lett melk så den skal få en jevn konsistens og for å fordele fettet i melka.  Vår tjukkmjølk, syrnet mjølk og fløte er ikke homogenisert.

Vi har kjørt tester på ikke-homogenisert helmelk, men har en utfordring med fettklumpingen relativt tidlig i melkas holdbarhetsperiode, og da av en slik omfang at melka faktisk ikke kommer ut av kartongen, men må hentes ut med skje. Vi vil fortsette å jobbe mot å kunne lansere en ikke-homogenisert melk.

rorosmeieriet.no