Dette innlegget vil jeg bruke til å se på studier som har vært vellykket i skape en vekt nedgang og holde den over tid. Jeg er mer interessert i vekttap som kommer som følge av livsstil, kostholds og trening enn medisin og operasjoner. Jeg er spesielt interessert i måten bakteriekulturen i magen påvirker vekten.
For å finne effektive strategier er de beste studiene de som kalles randomized clinical trial (RCT) som på norsk kalles randomisert klinisk forsøk. I tillegg har man ofte meta analyser av disse forsøkene som oppsummerer resultatene. Den raskeste veien for å få oversikt er som regel meta analysene, men en ulempe med meta analysene er at de ofte er så formelle at noe informasjon og gode studier kan bli utelatt. En annen interessant kilde til informasjon er studier basert på The National Weight Control Registry som er en register over personer som har gått ned over 13,6 kg og vedlikeholdt det i minst 1 år.
Vedlikehold av vekt etter å ha gått ned mye ser ut til å være det som er vanskeligst å få til. I denne meta analysen: Randomized Clinical Trials of Weight-Loss Maintenance: A Review var de usikre på om vedlikeholdsforsøkene i det hele tatt hadde noe effekt av betydning
The lack of prolonged success in behavioral therapy for weight loss has been recognized for approximately 30 years.119–121 Longer weight-loss trials have helped individuals lose more weight initially,6 but extended maintenance of the weight loss is not necessarily realized.
En annen meta analyse: Long term maintenance of weight loss with non-surgical interventions in obese adults: systematic review and meta-analyses of randomised controlled trials så hvor suksessfull ulike studier var i å vedlikeholde vekttap etter en periode med vektnedgang. Studien så på 42 forsøk. I vektnedgang fasen hadde deltakerne gått ned i gjennomsnitt 10,8 kg, vektnedgangen varierte mellom -4 og -21 kg i de ulike studiene. I den 12 måneders vedlikeholds-perioden gikk deltakerne ned gjennomsnitt ytterligere 1,56kg sammenlignet med kontroll gruppen.
Konklusjonen fra studien var at oppfølging med fokus på trening og kosthold hadde en liten med betydelig effekt på vedlikehold av vektnedgang over en 12 måneders periode. Jeg mistenker at mange deltakerne i disse undersøkelsene forsatt er betydelig overvektige og 1,5kg nedgang over 12 måneder med betydelig oppfølging ikke er veldig imponerende. Samtidig er det positive at de ikke gikk opp igjen i vekt noe som mange gjør, som denne artikkelen er et eksempel på.
Mange av studiene ser ut til å ha krevende protokoller og mye oppfølging. Det er usikkert om disse protokollene er bærekraftige. Hvordan vil det gå med disse deltakeren etter de 12 månedene? Studien Translational Research: Bridging the gap between long-term weight loss maintenance research and practice ser på dette problemet og grovt sett konkluderer med at det er et gap mellom forsknings studiene og det som kan gjennomføres i praksis.
En annen review studie Effective weight management practice: a review of the lifestyle intervention evidence [pdf] konkluderer med at man må adressere flere områder samtidig for å oppnå en effektiv strategi. Man bør se på både kosthold, fysiskaktivitet og andre livsstil momenter som stress, døgnrytme og uheldige tankemønster.
Obesity – A neuropsychological disease? Systematic review and neuropsychological model[pdf]. Denne studien ser på ulike tradisjonelle tilnærminger og konkluderer med at diet er den mest effektive strategien, men at alle tilnærmingene har problemer med tilbakefall og vektoppgang etter behandlings perioden. Videre argumenteres det for at hjernen spiller en sentral rolle i reguleringen av energibalansen og at psykologiske fenomener som: stress, motivasjon, belønning, læring og avhengighet spiller inn på energibalansesystemet. Under er en figur fra studien som oppsummer tradisjonelle tilnærminger til vektreduksjon.
Sitat fra studien sin konklusjon:
At minimum, obesity is a brain disease that is mediated by the interaction between energy homeostasis, detrimental hyperactivity of the stress systems, and activation of dopaminergic reward pathways. Chronic consumption of comfort foods alters brain functions within the mesolimbic circuitry. Moreover, behavioral studies in individuals with obesity show that overeating is triggered by reinforced reactivity of this circuitry to stimuli associated with palatable high calorie foods. This fact underlies the inability of obese subjects to control food intake during exposure to comfort foods. Against this background, the growing epidemic of obesity requires a change in thinking to overcome this challenge. A step in the right direction would be to realize that concepts to readjust detrimental neuropsychological dysfunctioning necessarily need to be integrated in the prevention of and therapy for overeating and obesity in the future.
Etter å søkt litt slike oppsummeringsstuider ser jeg at det er mange studier og mye å lese igjennom for å få oversikt, samtidig sier mange av studiene tilsynelatende omtrent det samme. Vi mangler en fullgod forståelse og en effektiv strategi for å gå ned i vekt og holde den nede.